Kine vs KML

Skybert
(skrevet 01.juni 2003 som en takk til vår ukjente donor)

Fra å leve et helt normalt familieliv på lik linje med de fleste andre, endret alt seg så radikalt for oss den 26.september 2002.

Kine fikk diagnosen Kronisk Myelogen Leukemi – Vår kjære lille datter hadde fått kreft. Vår trygge og stabile verden raste fullstendig sammen, og første tanke var at vi kom til å miste vår Kine. Det ble tøft å stå opp om morningen, det ble tøft å reise på jobb og det ble tøft å legge seg om kvelden. Så mange morninger man ble liggende i sengen for å kjenne etter; var det bare et grusomt mareritt, eller var virkelig livet så utrolig urettferdig ? Hver morning måtte man smertefullt innse at det ikke hjalp å våkne, det grusomme var fortsatt der.

I løpet av et boldprøvesvar var vi plutselig blitt til lille David som skulle kjempe mot store skremmende Goliat…

Tiden gikk og vi klarte på uforståelig vis og tilpasse oss livets grusomme realitet, og ventet som tapre soldater på kampen som skulle kjempes - en kamp som fikk startdatoen 25.april 2003. Frem til det hadde vi "varmet opp" med turer inn og ut av sykehuset, samt påstartet diverse medisiner og cellegift. Og ikke minst, vi hadde vunnet første runde - en benmarg var funnet !

Den 29.april 2003 flyttet den lille inn på isolat 061, og en av de tyngste dager i våre liv var et brennende faktum. Vi hadde hele veien hatt stor tro på at kampen som nå skulle kjempes, ville ende med seier - samtidig var vi jo smertelig klare over muligheten for at vår Kine kanskje aldri ville komme ut av isolatet med livet i behold.

2.mai, 3 dager etter innflyttning på isolatet kom den viktigste halvliter vi noen gang vil få oppleve – Den reddende benmargen, direkte til Kine fra England. Gitt av et vilt fremmed menneske i den godhet av at et annet menneske skulle få leve videre - Vakrere kan det umulig bli !

Dagene har rast av gårde siden transplantasjonen, og Kine har nå en benmarg så effektiv at man skulle tro den alltid har hatt sin tilhørighet i vår lille – Tenk den passet, den gjorde akkurat det våre drømmer ba så inderlig om – Den reddet livet til vår Kine !

En av Kines favoritter er Albert Åberg, og den godeste Albert har sin helt spesielle venn i Skybert. Nå føles det som om også Kine har en slik Skybert, og det kjære giver er en del av deg. Vi vet ikke så mye mer om deg enn at du er en gutt som bor i England, men vi vet at din godhet reddet livet til vår lille Kine. Mye av din sjenerøsitet, og litt av din benmarg var akkurat det Kine trengte for å få sjansen til å leve videre - du var villig til å gi, og med det reddet du et liv kjære deg.

Vi vil aldri få vite hvem du er, og vi kan med det aldri få vist deg vår takknemlighet. Men du vil alltid ha en plass i våre hjerter og tanker, da en del av deg alltid vil bo i Kine. En sterkere og nærere Skybert enn det er vel ikke mulig !

Du er jo på en måte vår engel du, og vi ønsker deg det aller beste et liv kan gi. Takknemligheten for at vi nå kan gråte gledens tårer, vil aldri kunne forklares med mine ord. Skulle så inderlig ønske at vår lykke og takknemlighet kunne føles for deg for evig og alltid.

Vi vet ikke om alle farer ennå er forbi, men uansett så ga du det vi trengte for at livet skulle ha en mulighet for å reddes – Det i seg selv er vakrere enn mine øyne kan se.

Til slutt en takk til alle der ute som står beredte til å hjelpe andre mennesker i nød, ved å gi av seg selv. Det er en godhet som er umåtelig stor, og takket være dere kan tragedier ende i gledens tårer. Tenk om noe av meg kunne gitt til andre den glede og lettelse vi har fått oppleve – Uanstendig flott ville det vært…!

Den takknemlige Pappa