En gladiator i
mørket
(skrevet av en fortvilet far natt til 18.mai 2003)
Utenfor senker mørket seg langsomt mot natt,
engstelig våker jeg over den vakreste skatt.
I nattens milde vind vaier trærne så fredfulle der ute,
et lykkevink til deg der du ligger på din pute.
Jeg stirrer tankfull mot den mørke himmel og dens vakre stjerner, det må da finnes engler som dine smerter fjerner.
Brått kommer det et smertens rop fra deg lille,
nok en tåre på mine kinn må trille.
Så tapper og sterk der du vrir deg i smerte,
det føles som om alt revner i mitt hjerte.
Du våkner opp og roper så trengende: ”Pappa`n min”,
jeg fylles av varme når jeg hører stemmen din.
For å få meg til den lykkeligste her på jord
så holder det fra deg med et eneste ord.
Du vil så gjerne sitte på fanget for litt trøst,
de vakreste ord kan høres fra min røst.
Du titter opp og smiler så uanstendig flott,
det gjør meg så ufattelig godt.
Jeg hvisker i det stille hvor høyt jeg elsker deg,
et kjærlig stryk viser dine følelser for meg.
Smerten tar en pause for en liten stund,
prøv lille venn, og få deg en blund.
Min helt egen prinsesse sovner så trykt og godt i pappas fang,
følelsen av gode deg, får meg til å nynne den vakreste sang.
Så altfor snart er smerten tilbake, og søvnen må atter glippe,
jeg gråter inne i mitt hjerte, du må da snart få slippe.
De frykteligste tanker skapes av smerten jeg ser,
jeg tilgir deg Kine, om du ikke orker kjempe mer.
Som om du leste mine vonde tanker smiler du atter,
mine tårer tørkes bort, og snart er vi i latter.
Tenk å være så utrolig sterk med slike sår,
tapre lille jente – Du som bare er 4 år.
Nok en natt i smertens tegn min kjære,
måtte det snart være TAKE i gjære.
Du ser nok en tåre komme og vil mine kinn tørke,
som en gladiator er du så ustoppelig sterk her i mørke.
Jeg elsker deg av hele mitt hjerte lille kine-mor,
tenk at jeg også har din flotte mor og den utrolige storebror.
Trenger ikke undres lenge for å innse at akkurat jeg,
har alt et menneske kan ønske seg.
Pappa, mai 2003.